MELLOM TO PERMER (94)

"Far Goriot" av Honorè de Balzac

de Balzac (1799-1850) la handlingen til ca 1820,  skrev boka i 1830-årene, og den utgaven jeg leste kom på Solum i 2010. Det står på omslaget at denne store romanen er ikke bare et av høydepunktene i den realistiske tradisjonen og i fransk 1800-talls-litteratur, men er et av de mest sentrale verkene i hele verdenslitteraturen. Dette siste er en vurdering jeg vanskelig kan diskutere, men jeg kan i alle fall spørre på hvilke kriterier..., etter mitt syn neppe, selv om jeg har et stykke igjen for å kjenne all verdens litteratur. . Sett ut fra samtiden ja, kanskje det, men sett fra vår tid er boka spesiell.  Handler om den unge studenten Eugene de Rastignac som blir introdusert til sosieteten i Paris, og legger opp til å skaffe seg en pengesterk dame, han vil opp og frem. Jeg satte veldig stor pris på saftige beskrivelser av mennesker, og ikke minst alle betraktninger om samfunnet og bl.a. menneskenes hang til å trykke hverandre ned, denne kampen for å holde seg oppe, selv om man har mange ressurser og kvaliteter på sin side, --akkurat slik vi har det i dag, slik det alltid har vært. Boka sier innledningsvis at den er veldig Paris-lokalt orientert, og jeg strevde endel for å få med meg navn og roller. men etter hundre sider løste det seg , og Far Goriot og Eugene ble tydeligere sammen med et tydeligere mindre antall aktører.