MELLOM TO PERMER (93)

"Moby-Dick" av Herman Melville

Jeg er beriket. En klassiker som jeg endelig fikk lese, og en fantastisk opplevelse ble det. (Og da ser jeg selvsagt hvor altfor mye "dum " litteratur som utgis). "Moby-Dick" kom ut i 1851, og utgaven jeg leste er en nyutgivelse fra 2009, med mange siders entusiastisk innledning ved Jan Kjærstad, og med alle merknader og forklaringer til tekst samlet i mange sider bakerst. Herman Melville (1819-1891) skrev flere bøker, men samtiden verdsatte ham ikke. Moby-Dick kom først etter første verdenskrig i et virkelig gyllent lys, og har fått sin velfortjente status som en av de store. Som Jan Kjærsatd sier at han og mange tror de har lest om Moby Dick, den hvite hvalen, enten gjennom Donald eller ved en film de har sett, eller har hørt historier. Noe annet er det å fryde seg ved lesing. Melville er bare så utrolig kunnskapsrik, og bekrefter bl.a. at Bibelen har og er viktig for fortåelse av verdenslitteratur. Moby-Dick, jakten på den hvite hvalen, og da blir det mye spekk og olje, harpuner og og sjøsprøyt, Melville var selv hvalfanger i tre år, og kan det meste, om jeg skal forsøke å finne et minus ved boka er det i perioder veldig mye detaljer om hvordan hvalen ser ut inni og utenpå. For et liv hvalfangere levde! Husk dette er før Sven Foyn, dette er da de rodde ut i småbåter og kastet harpuner på tredve meter lange hvaler! Kapitler på to-fire sider, skiftende temaer, bidrar til en svært leservennlig historie.