MELLOM TO PERMER (26)

"Et rikt liv" av Mirjam Kristensen

Jeg var så fornøyd med boka "En ettermiddag om høsten" av samme forfatter (se Mellom to permer (6)) at jeg gledet meg til denne (fra 2009). Mirjam Kristensens (f.1978) fjerde bok. Jo, dette var også bra, en finurlig historie og dybdeinnsyn i mennesker alene og sammen, åpenhet og hemmeligheter, lengsler, tapte muligheter.
Jeg forstår godt at kritikerne har rost forfatteren og nominert henne til diverse priser allerede.

MELLOM TO PERMER (25)

"Perlebryggeriet" av Jenny Hval

Jenny Hval (f.1980) har deltatt i band og gitt ut musikk, og bidratt med egne skriverier i tidsskrifter. Perlebryggeriet er hennes første bok. Om en norsk jente som starter studier i en liten australsk by. Jeg likte boka på 120 sider, absolutt av de bedre norske--- . Storien, stilen, beskrivelsene, ganske kortfattet og presise, og en spennende sak uten å være krim. Anbefales altså herfra--.

MELLOM TO PERMER (24)

"Vekk meg hvis jeg sovner" av Eivind Hofstad Evjemo

Jeg fant boka på biblioteket på Gran; debutboka til Evjemo (f.1983) utgitt i 2009. En samling stemningsbilder fra kystnære strøk i Nordland, hvor opplevelsene sammen med morfar utgjør en stor del, - sammen med dyra, på fiske, ute og inne alt fra hårlipp fra morfars saks ute på tunet til det å ligge på ryggen i båten og se skyformasjoner. Mange fine nære og hyggelige og til dels gjenkjennelige opplevelser, vi hører lyden av bølgeskvulp og kjenner lukten av graset.

MELLOM TO PERMER (23)

"Boktyven" av Markus Zusak

En sterk bok som det var vanskelig å ta pauser fra. Fortellingen om den unge jenta i før-krigs og i-krigs Tyskland er viktig utenom det å vise oss en varm og nær situasjon. Godt å bli minnet på hvor godt og bortskjemte vi har det i dagens sammfunn.

MELLOM TO PERMER (22)

"Min kamp 1" av Karl Ove Knausgård
Etter all ståhei om Min Kamp var jeg forberedet på en "klok" og intellektuell bok. Det er det ikke. En hverdagshistorie, om sin oppvekst og tidlige voksenliv.Godt fortalt, lett å lese, det flyter. Et annet positivt trekk; forfatteren later ikke som han er noe, forsøker ikke å briljere, men gjør det på sitt vis likevel. Så til Kampen, jeg kan ærlig talt ikke se noe kamp her, er tittelen ironisk ment? Slik har nemlig folk flest det. Innbiller han seg at han lever i sin spesielle verden, hvis så, er det noe galt fatt med forfatteren. Detaljene kommer som perler på en snor, hvordan han spiser egget sitt, hva han vasker gulvet med, hvilke sigarettmerker han røyker, etc etc etc etc. Ungdomsårene med alt vi kan tenke oss, familien og faren som dør og forberedelsen til begravelsen, i detalj, nesten dag for dag. Så detaljert at jeg lurer på hva er poenget. Poenget er for han å skrive seg ut av noe, men er poenget er måtte gi det ut som bok?

MELLOM TO PERMER (21)

"Gå. (eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv)" av Tomas Espedal

Espedal (f.1961) har publisert flere bøker siden debuten i 1988. "Gå" inneholder flere fine passasjer, betraktninger om det å gå, man blir faktisk inspirert. Men, men , men-, forfatteren liker å fortelle hvor mye han har av kunnskap, alle kjente navn han har studert og hva disse personene har foretatt seg. Slik blir det opplysninger man kunne finne i andre kilder om man ønsket det. Og her er mange personlige opplevelser, på en fottur og andre turer, som blir vel personlig og lite interressant for andre enn hans familie og nærmeste venner som han ønsker å imponere.

MELLOM TO PERMER (20)

"King size" av Arne Svingen

I følge bokomslaget har Arne Svingen fått Brageprisen. Men King Size er da langt fra en kvalitetsbok etter mine begreper: språklige "grusomheter", verken morsom eller spennende. En ungdomsroman med fantasifulle hendelser, ja vel? jeg ville ha sagt: her er mye skrull og påfunn.., ... for meg var denne boka et bomskudd.