"Nattog til Lisboa" av Pascal Mercier
I Bern bryter en tradisjonsbevisst skolelærer plutselig opp, femtisju år, så å si rett fra klasserommet og drar med nattoget til Lisboa. Han vil oppspore en portugisisk kvinne han tilfeldigvis møtte i Bern en kveld. I bagasjen har han en bok av en portugisisk forfatter, lege og motstandsmann, Amadeu de Prado. Etter hvert blir han besatt av Amadeu og hans historie, og i Lisboa oppsøker han dem som har vært en del av Prados liv. Hva betyr det å kjenne et annet menneske og forstå et annet menneskes liv? Hva gjør det med ens egen selvoppfatning? etc
Jeg syntes opplegget var spennende, og jeg lærte mye om diktaturet i Portugal, Salazar og den tiden (slo opp på internet!). Noen har gjort visse sammenlikninger med "Sofies verden", ser jeg, --Kanskje det tenker jeg, men er vel å trekke det noe langt. Utover mot siste del syntes jeg boka ble noe langdryg, selv om fortellingen i seg selv var fascinerende.
Denne boka har jeg liggende, og jeg kjenner det på meg - også etter å ha lest din omtale - at jeg kommer til å like den. Kanskje bedre enn de fleste til og med. ;-)
SvarSlett