"Mofongo" av Cecilia Samartin
Den fjerde boka (2010) av Samartin, og den fjerde jeg leser. Hun har funnet oppskriften på en hyggelig bok, familieforhold, rivalisering, sykdom. Og "sammenbundet" med bestemorens gode mat, Mofongo. Hjertesyke Sebastian som midtpunkt, hvordan vil det gå med ham, leve eller dø? Og det gode seirer, altså en for så vidt lykkelig slutt.
Men alt i alt, ingen stor bok, helt ordinær, tar oss ikke med på noen spennende og utfordrende tanker. Langt fra kvaliteten på Senor Peregrino, og Salvadorena. Med andre ord en nedtur i så måte. Men som sagt en rolig bok for den som vil kose seg i sofaen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar