Jeg var veldig godt fornøyd med leseropplevelsen av Frobenius' "Jeg skal vise dere frykten" (omtalt tidligere på min blog). "Så høyt var du elsket" (2011) ramlet derimot helt ut i forhold. Historien om Viktor Ulvedals hjerneslag, og forholdet mellom han og sønnen Emil kunne selvfølgelig ha vært bra som utgangspunkt, men gnisten ble aldri tent (for meg), verken i omtalen mellom familiemedlemmene eller de omsorgs/sykehus-politiske betraktningene i boka.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar