MELLOM TO PERMER (131

"Musikantenes uttog" av Per Olov Enquist

-"Hvordan gikk det an å skrive så humoristisk og samtidig så hjerterått? skrev forfatter Tove Nilsen i sin anmeldelse, og jeg lar henne fortsette; Hvordan gikk det an å kombinere så stor grad av saklighet med evnen til å se så langt inn i menneskers mørkeste sjelsliv? Hvordan gikk det an å fortelle en
historie på en så suveren og gåtefull måte?"
Før Musikantenes uttog kom i 1978, hadde Per Olov Enquist mottatt Nordisk Råds litteraturpris, han ble regnet som en av Nordens beste romanforfattere, med en sjelden evne til å skrive om skjæringspunktene mellom samfunn og enkeltmennesker.  Historien er lagt til Västerbottens karrige kystland på begynnelsen av 1900-tallet. Bøndene og sagbruksarbeiderne er lutfattige, de fryser og sulter seg gjennom vintrene, men i stedet for å gjøre opprør, setter de sin lit til Herren. Når agitator Johan Elmblad dukker opp med sine sosialistiske plakater, blir det lynsjestemning og Elmblad jages som et dyr gjennom skogen. De som trenger forandringen er de som frykter den mest. Deriblant medlemmene av Markströmfamilien. Mor Josefina, som leder familieandaktene, far Karl som elsker dommedagsprekener, fosterbarnet Eva-Liisa som er noe så syndig som datter av en pianistinne og Nicanor, gutten som er romanens sentrale skikkelse. Alle får de dramatiske livsløp preget av slit og gudsfrykt, men også blaff av opprør og kjærlighet. Kjærligheten får fatale konsekvenser, men den finnes, også for disse tilsynelatende enfoldige norrlendingene som tar til takke med så lite. Som bymannen og agitatoren Elmblad tenker: Dette er et ubegripelig folk.

Tove Nilsen skrev; "Enquist styrke er koblingen av kunnskap, saklighet og innlevelse. Han tar sine personer så til de grader på alvor, han gir de minste verdighet. Som i portrettet av den stadig mer resignerte, og evig pissetrengte, Elmblad, en sosialismens Sisyfos der han strever seg fra bygd til bygd uten å få annet enn juling til takk. Eller den skittenfeldige og stygge, nesten ordløse onkel Aron som en eneste gang får oppleve "hud av kvinne mot hånden", før han tar straffen for sine svik og går døden i møte. Her er mange harde skjebner, formidlet i lysende passasjer, med et språk som bærer hva det skal være og med bilder det er umulig å glemme. Inn i en historisk roman om arbeidernes nød og gryende opprør, flettes hver enkelts livsgåter og drømmer og det gjøres på en så suveren måte som bare en romanens mester kan klare". Denne boka var sterk!