"Primtallenes ensomhet" av Paolo Giordano
Jeg trodde alle andre prosjekter gjorde meg lesefri i desember, men der tok jeg feil... .
Debutroman av en ung (f.1982) italiener. Boka falt i smak, inspirerte meg, klarte ikke legge den fra meg!
To unge mennesker bærer med seg traumatiske barndomsopplevelser, de blir "primtall" for hverandre. Det matematiske vidunderbarnet Mattia ser geometri og matte hvorenn han går, han/uerfarne gutten og etterhvert mannen der han forflytter seg, forsøkes kapret av unge kvinner. Ensomhet, og lengsler, som rører oss (meg), vakre og morsomme opplevelser, frodig og fargerik. Jeg kan vel ikke røpe avslutningen her.. .
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Denne boka har jeg også kjøpt! Temaet er midt i blinken for hva som interesserer meg. En stund lurte jeg på om dette kanskje var en bok mer beregnet på ungdommer, men skjønner nå at dette er en fin historie for folk i vår alder også! ;-)
SvarSletthei, gledet meg, og spent å hva du sier om den. (Likte et øyeblikk "Vår alder",.. holdt på å kommentere din unge stil mot min ..., men så tenkte jeg at blogg leses av mange--. Og så gjør jeg feil--. Snakkes.--.)
SvarSlettTakk, takk! Jeg er ikke SÅ ung ... ;-) Jeg håper jeg skal få lest denne om ikke så lenge. Ellers ser jeg at du har lest "Blodmeridian", så jeg føler i grunnen at jeg hele tiden befinner meg rett bak deg mht. valg av bøker. ;-)
SvarSlett