MELLOM TO PERMER (57)

"Francis Meyers lidenskap" av Henrik H. Langeland

Jeg er glad jeg ikke jobber på Blindern, tenker jeg. Langelands (f. 1972 med flere bokutgivelser) og det jeg husker fra Helene Uris (se tidlig min blog) omtaler gir et veldig dårlig inntrykk av kollegiale forhold der. Sant eller oppdiktet? Ganske tidlig i boka fortelles om Meyers Gourmetklubb, -maken til jålete vennekrets har ikke jeg hørt om på lenge, så der har Langeland virkelig gjort en "god jobb". For meg ble boka altfor fagorientert, Langelands spisskompetanse er jo nettopp litteraturhistorie, men dette ble veldig inside faget og lite fengende. Volumer av faguttrykk kan dessverre ikke løses opp og utjevnes av "dagligdagse" opplevelser som skiturer i marka og pikante damehistorier. Språkform; relativt ordinært. Konklusjon:skuffelse ettersom jeg hadde hørt mye om Langeland.