MELLOM TO PERMER (89)

"En russisk pilegrims beretning"

Formaningen "Be uavlateleg!" er gjennomgangstema i den fascinerende boka. Boka er skrevet av en anonym forfatter i Russland på 1800-tallet, basert på lange tradisjoner, og den har ein viktig plass i ortodoks fromhetsliv. Mange av de store russiske forfatterne viser kjennskap til boka i sin litteratur.
Min norske utgave fra 1985 har innledning av den norske ortodokse presten Fader Johannes (Johansen) og med essayet Det nye hjerte av Aasmund Brynhildsen som etterord.

MELLOM TO PERMER (88)

"Den merkelige hendelsen med hunden den natten" av Mark Haddon

Sannsynligvis med den utrolig morsomme "Noe til besvær" (se nr.48) av Haddon i bakgrunnen, styrte blikket mitt i bibliotekhylla til "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" (2003). Fornøyelig - Sprøe påfunn -Super undeholdning. Om den femten årige Christopher med Adferdsvansker, super god på vitenskap, matematikk og tall, han kan navnene på alle land og alle hovedstedene i hele verden, og alle primtallene helt til 7507. (kapitlene i boka er numrert med primtall). For de som vil smile og le ---.

MELLOM TO PERMER (87)

"På gjengrodde stier" av Knut Hamsun

Boka ble skrevet i 1949 da Hamsun var 90 år gammel. Skildrer opplevelsene i årene fra krigens slutt 1945 og til 1948, forberedelsene til rettsaken, interneringen på psykiatrisk sykehus, mv. Jeg ser av påtegning i boka som jeg fant i egen bokhylle at jeg leste den for omlag tredve år siden.. -. Jeg tok den fram fordi en "ekspert" mente jeg kunne lære god prosa fra denne (uavhengig av politisk standpunkt, som han sa), men jeg var nok ikke på langt nær så fornøyd med akkurat den delen som jeg opplevde med Den gamle mannen og havet, (forrige omtalte, som var fantastisk), utgivelsen jeg har (Bokklubben) har dessuten beholdt Hamsuns gamle språkdrakt. Men bortsett fra det; en veldig interessant bok! 

MELLOM TO PERMER (86)

"Den gamle mannen og havet" av Ernest Hemingway

En kunnskapsrik mann fortalte meg om enkelte klasikere jeg kunne lære god litterær prosa av. som "Den gamle mannen og havet". Hemingway (1899-1961) med Nobelprisen i 1954 har en lang rekke kjente titler, mange filmatiserte. Den gamle mannen og havet (1952,) er en sammenhengende (uten kapitelinndeling) historie om den cubanske fiskeren Santiago som kjempet i tre døgn mot sverdfisken. En vakker bok. Rolig. Stemningsfull. Fargerik. Full av lukt og smak.

MELLOM TO PERMER (85)

"Før jeg brenner ned" av Gaute Heivoll

Gaute Heivoll (f.1978) fikk Brageprisen 2010 for denne boka. Han har gitt ut flere bøker tidligere. Jeg synes boka er god, til tider fengende. Handler om en pyroman som går løs i en bygd på indre Sørlandet, og det handler om forfatterens erkjennelse av at det er forfatter han vil bli. Boka er god fordi den viser hvor skremmende trangt dette bygde-norge kan være, der har Heivoll gjort beste jobben. Vi får dessuten et tydelig innblikk i forfatterens oppfatning av seg selv, som er interesant. Jeg foretrekker alltid kjappere/ kortere utlegginger og overganger, her er til tider lange og omstendlige passasjer, men jeg tror faktisk det viser noe av folkesjela i norge, og det er jo fint å få fram.

MELLOM TO PERMER (84)

"Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger" av Kristian S. Hæggernes

Kristian S. Hæggernes (f.1972) er ny forfatter for meg, men dette er ikke hans første bok. En lovende og morsom boktittel, men for meg ingen knall bok. Føler at den likevel vokser litt når jeg får den på avstand. Mange av fortellingene skjer i åttiårene, dvs. da forfatteren selv var 12- 15-18 og 20 år, slik hovedpersonene er. Ungdommens følelser tar mye av hovedfokus, spesielt i forhold til det annet kjønn. Et par andre er fortellinger med gamle personer i rollene. Mye stusselige mennesker tenker jeg et øyeblikk, ganske så slemt, men så tar jeg meg i det og erkjenner at jeg kjenner meg selv igjen både her og der. Så forfatteren har utvilsomt noe.... . En del virkelig gode og morsomme episoder.

MELLOM TO PERMER (83 )

"Sivfløytens sang" av Rumi

Sufi-mester Jalal al-Din Rumi har skrevet et av de mest tiltalende dikterverkene i verdens litteraturhistorie. Rumi har en friskhet og oppfinnsomhet, er "moderne", noen betegner diktne hans som overjordisk vakre. Behandler kjente ting og stuasjoner på fantastisk fine måter. Jeg har lest boka/ samlingen, men jeg vet den kommer til å bli liggende i sekken slik at jeg tar den opp igjen og igjen. Terningkast strekker ikke til her.
Ett eksempel, innledningen på et dikt:
Det å være menneske er et gjestgiveri.
Hver morgen ankommer nye gjester.
Glede, depresjoner, ondskapsfullhet,
Forbigående stunder av mottagelighet
kommer som uventede tilreisende.