Kan vanskelig anmelde en åttehundre siders bok, og en klassiker. Jeg er stiv i musklene etter å ha kommet i mål, for å si det sånn. Fikk meg til å slå opp i verdens litteratur historie om Cervantes, fargerik bakgrunn. (Jeg er beriket! som alltid når bøker leses..)
Verket består av to bøker utgitt med ti-femten års mellomrom, den første i 1605. Eventyrsk, holbergsk, tusen og en nattsk. don Quijote ser kjemper og store hærer der andre ser vindmøller og saueflokker. Snakket noen om å forblinde seg, se banditter overalt? Han drømmerer om sin vakre jomfru Dulcinea av Toboso.
Et verk full av ordtak og menneskelige betraktninger, den gale don Quiojote er til tider ikke så gal. Og menneskene spiller ham puss, er slemme, moro på hans bekostning. Krevende språkform og samtaleformer, for en leser som meg som dessverre har det litt for travelt og ikke tid til å tenke gjennom stoffet, kunne samtalt om sååå mye (kanskje det er her bokblogger kommer inn?) .
