MELLOM TO PERMER (96)

"Elskede Sputnik" av Haruki Murakami

Øynene lot seg trekke mot denne, da vi besøkte biblioteket på mandag, og etter en veldig lang togreise mm så er den allerede ferdiglest. Boka kom på norsk i 2010, og handler bl.a. om en tjuetoårig kvinne som er forelsket i en sytten år eldre kvinne. Denne yngste Sumire er dessuten en god venn med jeg-personen, en gutt som er småforelsket i Sumire. Men jeg-personen er virkelig foreslekt i en annen, så litt komlisert ser det ut.  Jeg vil kalle dette en ganske vanlig Murakari, ikke en høydare, men en ganske morsom bok. Det hele tar litt av  mot slutten, da personer forsvinner i løse lufta, går over på den andre siden, som han kaller det.

MELLOM TO PERMER (95)

"Livets godteskap" av Alexander McCall Smith

Bare en hyggelig historie, og er ikke det av og til så avslappende! Percious Ramotswe og hennes Damenes detektivbyrå nr 1 i Gaborone i Botswana, om hennes forlovede J.L.B. Matekoni og omgivelsene, om Mma Makutsi som hadde 97 prosent i snitt fra Botswanas sekretærskole, om oppdrag i byrået, om hvor lur denne kloke damen er. Damenes detektivbyrå nr 1 er et tidligere bekjentskap for meg, film og bok, og denne Livets godteskap føyer sin inn i rekken av hyggelige møter. Boka kom i 2003, på norsk i 2007. 

MELLOM TO PERMER (94)

"Far Goriot" av Honorè de Balzac

de Balzac (1799-1850) la handlingen til ca 1820,  skrev boka i 1830-årene, og den utgaven jeg leste kom på Solum i 2010. Det står på omslaget at denne store romanen er ikke bare et av høydepunktene i den realistiske tradisjonen og i fransk 1800-talls-litteratur, men er et av de mest sentrale verkene i hele verdenslitteraturen. Dette siste er en vurdering jeg vanskelig kan diskutere, men jeg kan i alle fall spørre på hvilke kriterier..., etter mitt syn neppe, selv om jeg har et stykke igjen for å kjenne all verdens litteratur. . Sett ut fra samtiden ja, kanskje det, men sett fra vår tid er boka spesiell.  Handler om den unge studenten Eugene de Rastignac som blir introdusert til sosieteten i Paris, og legger opp til å skaffe seg en pengesterk dame, han vil opp og frem. Jeg satte veldig stor pris på saftige beskrivelser av mennesker, og ikke minst alle betraktninger om samfunnet og bl.a. menneskenes hang til å trykke hverandre ned, denne kampen for å holde seg oppe, selv om man har mange ressurser og kvaliteter på sin side, --akkurat slik vi har det i dag, slik det alltid har vært. Boka sier innledningsvis at den er veldig Paris-lokalt orientert, og jeg strevde endel for å få med meg navn og roller. men etter hundre sider løste det seg , og Far Goriot og Eugene ble tydeligere sammen med et tydeligere mindre antall aktører.

MELLOM TO PERMER (93)

"Moby-Dick" av Herman Melville

Jeg er beriket. En klassiker som jeg endelig fikk lese, og en fantastisk opplevelse ble det. (Og da ser jeg selvsagt hvor altfor mye "dum " litteratur som utgis). "Moby-Dick" kom ut i 1851, og utgaven jeg leste er en nyutgivelse fra 2009, med mange siders entusiastisk innledning ved Jan Kjærstad, og med alle merknader og forklaringer til tekst samlet i mange sider bakerst. Herman Melville (1819-1891) skrev flere bøker, men samtiden verdsatte ham ikke. Moby-Dick kom først etter første verdenskrig i et virkelig gyllent lys, og har fått sin velfortjente status som en av de store. Som Jan Kjærsatd sier at han og mange tror de har lest om Moby Dick, den hvite hvalen, enten gjennom Donald eller ved en film de har sett, eller har hørt historier. Noe annet er det å fryde seg ved lesing. Melville er bare så utrolig kunnskapsrik, og bekrefter bl.a. at Bibelen har og er viktig for fortåelse av verdenslitteratur. Moby-Dick, jakten på den hvite hvalen, og da blir det mye spekk og olje, harpuner og og sjøsprøyt, Melville var selv hvalfanger i tre år, og kan det meste, om jeg skal forsøke å finne et minus ved boka er det i perioder veldig mye detaljer om hvordan hvalen ser ut inni og utenpå. For et liv hvalfangere levde! Husk dette er før Sven Foyn, dette er da de rodde ut i småbåter og kastet harpuner på tredve meter lange hvaler! Kapitler på to-fire sider, skiftende temaer, bidrar til en svært leservennlig historie.

MELLOM TO PERMER (92)

"Og solen går sin gang" av Ernest Hemingway

Jeg ble så inspirert av "Den gamle mannen og havet" (på bloggen her for kort tid siden) at jeg ville gå på en annen Hemingway (1898-1961). "Og solen går sin gang" kom i 1926, på norsk i 1929. Handler om en gjeng velstående amerikanere bosatt i Paris, noen krigsskadet , noen kaller seg forfattere, ja de er vel "dagdrivere". Fiestaen i Pamplona er en stor del av boka, med hovedpersonen Jake Barnes, og den livs-og manneelskende Brett. Man undres nok på livsinnholdet til personene, ja de kan være så provoserende!, men boka er vakkert skrevet, enkelt språk, gode stemninger.

MELLOM TO PERMER (91)

"Tysteren" av Jan-Erik Fjell

Boka kom i 2010 og har fått my skryt i pressen og vunnet priser. Jan-Erik Fjell (f.1982) har skrevet en bok før denne. Jeg likte boka, om drap av en rik forretningsdrivende i Fredrikstad og etterhvert spør vi oss om det er forbindelse til mafiaen i New York. Jeg er imponert at forfattere har fått inn et så levende politi og etterforskningsmiljø. Blir politietterforskere alltid så farget av banditter og kriminelle de omgåes at de selv blir røffe og verbalt hardslående?   

MELLOM TO PERMER (90)

"Norwegian Wood" av Haruki Murakami

Min sjette Murakami. Boka ble skrevet i 1987 og kom på norsk i 1998, skildrer studenten Watanabes liv på 60-tallet. Hadde dette vært min første Murakami, ville jeg kanskje ikke gått videre med ham, jeg er jo heldigvis blitt litt av en fan etter så mange ypperlige bøker. Norwegian Wood er ikke helt god, men glimter til med briljante bilder og detaljer. Masse sex, så jeg lurer på om dette er en gjennomsnitts japaner? Samleier, onanering, vått her og der, kjærlighetshotell er jeg blitt nysgjerrig på, -på omslaget står det noe om en skildring av brytningstiden,  for meg virker dette som en ganske forvirret type.